target

noun

1) (a marked board or other object aimed at in shooting practice, competitions etc with a rifle, bow and arrow etc: His shots hit the target every time.) skyteskive

2) (any object at which shots, bombs etc are directed: Their target was the royal palace.) mål

3) (a person, thing etc against which unfriendly comment or behaviour is directed: the target of criticism.) offer, syndebukk

formål

--------

mål

--------

sikte

--------

skyteskive

I

subst. \/ˈtɑːɡɪt\/

1) måltavle, skytetavle, skyteskive

2) (også overført) mål, målsetning

3) (spesielt luftfart) operasjonsmål

4) planmål, norm, rettesnor, kjennemerke

5) (overført) skyteskive

6) (jernbane) signalskive, sporvekselsignal

7) skjold

8) (foranstilt) mål-

• this is our target area for the campaign

be off target bomme på målet

be (right) on target være inne på rett spor treffe på en prikk, treffe spikeren på hodet

hit a\/the target (også overført) treffe mål

make oneself a target for critisism utsette seg for kritikk, gjøre seg selv til syndebukk

off target utenfor mål

on target på blink, i mål, treff, blink i blinken, blink

II

verb \/ˈtɑːɡɪt\/

1) gjøre til mål(skive)

2) bruke som mål, utpeke til mål

3) stille opp som mål

4) skyte inn (våpen)

5) (om robot) rette inn\/programmere (mot mål)